Årets siste dag.

Når vi nå forbereder oss på å vinke farvel til året som har gått, så sitter mange å tenker over positive, men kanskje mest, negatve hendelser. Jeg analyserer hendelsene der og da, og helheten etterhvert. Nyttårsaften er for å se fremover: Hvordan vil jeg ha det i det nye året? Hvordan skal jeg opptre og hva skal jeg gjøre for å oppnå det jeg ønsker meg?

Om man ønsker å vinne i lotto, så er jo det naturlige første steget å legge inn kuponger. Hvis det er en endring i arbeidsforholdet man ønsker, så er første steget å finne ut hva man ønsker annerledes. Deretter er det naturlig å vurdere om det er mulig på arbeidsplassen man er, eller om man må finne seg noe nytt å gjøre. Kanskje man bør starte for seg selv? gjøre noe helt nytt? Ofte er det nødvendig å ta noen sjanser. Jeg sier som Robin Hood i Disney-versjonen: "Den som intet våger, intet vinner".

Jeg er usikker på hvor mange sjanser jeg vil ta, men jeg skal forsøke å få til noen endringer i livet, som nevnt i et tidligere innlegg.

GOdt nytt år alle kjente og ukjent. Huske at "Life's what you make it".

Idag forlangte Høvdingen å få litt luft. Jeg syns egentlig det er for kaldt å være ute i 16 blaade, men når sjefen befaler... Heldigvis tok det ikke mange turene ned akebakken før han syns det var nok. Nå sitter jeg ikke og ser at også småfuglen syns det er for kaldt å sitte i ro på en gren. De er i konstant beveglse og rullerer på hvilke grener de sitter på. Kanskje litt sånn jeg føler det i forhold til arbeidslivet. Jeg tror neppe jeg er enestående, og det er nok mer og mer vanlig. Jeg har en rastløshet i livet og jeg vil ikke være for lenge på ett sted. Jeg vil ikke "fryse" fast. Med andre ord er det på tide å se seg om etter nye utfordringer i hverdagen. Ergo: Ny jobb. Jeg har egentlig nok å fikle med på privaten, men noe mer sosialisering blir det vel tid til nå utover våren. Trening i hvertfall....

Etter fem år i Finnmarka kjenner jeg at jeg nå gleder meg til våren... som ikke eksisterer i Vardø. I tillegg er det ikke så lenge til. Om tre måneder hører vi sildringen av sneen som smelder, og om fire måneder er den borte!!

Mye skal endres og skje i 2010. Riktig hva det er publiseres med tid og stunder. Gleder meg til hver dag og alt dagene bringer.

Snart et nytt år...

Jeg har i år ingen egentlige forsetter. Jeg oppfylte alle i 2009, men i 2010 velger jeg å heller ha målsetninger og ønsker jeg skal jobbe mot. Forsetter blir stort sett bare tull likevel.

Snart er julen over. Det er egentlig helt greit. Jeg gleder meg til å få ut julepynt og juletre. Koslig med jul og fantastisk deilig med fri, men godt når vi kan pakke alt bort for ett år. Julen, som alle snakker om er hyggelig og familietid og alt skal være så lykkelig og idyllisk. Jeg tror ikke jeg kjenner noen som ikke krangler i løpet av julen. Det er vel kanskje ikke så rart. Foreldre får plutselig hjem barn som man har glemt at er voksne, barn som syns det blir for tett og som kanskje har glemt at de er voksne. Det skal mye til for at det ikke blir noen gnisninger eller eksplosjoner.

Sprengkulda er meldt å bli verre og vare lenge. Det blir nok noen uker innendørs for min del.. Ut kun for å komme meg til eller fra jobb. Brrr...

Grisekaldt...

Glad jeg ikke jobber ute nå om dagen. Jeg syns ikke det er godt å være ute i ti minus uansett klær. Det er alltid deler av huden som eksponeres, og det er kaldt. Svir i nesen og kinnene føles som krystaller. Gi meg en palme!! 

Jeg fascineres enda av hvorledes man til stadighet kan pålegges ansvar for å være grei og omgjengelig selv om det ender med å såre en selv. Jeg antar at det er nødvendig bare å finne de rette argumentene, slik at man møter forståelse. Men det er jo ikke alltid særlig lett.

Jeg skal fortsette å glede meg til sommeren, men samtidig nyte nuet. Gleder meg til et nytt år, med nye muligheter og forandringer på vei. I kveld skal jeg sjekke ut den enorme produksjonen "Avatar" i 3D.

Første innlegg.

Jeg har mange ganger tenkt på å få skrevet ned noe av det som tumler rundt i hodet mitt. Enten det er mine dagligdagse utfordringer, eller det er fiksjon. Jeg har ikke kommet så langt enda, men nå NÅ skal vi i gang.

Som vanlig rundt disse tider får jeg et voldsomt behov for forandring. Midt i året er det liksom for sent. Halve arket er allerede beskrevet, og da blir det "vanskelig" å starte på nytt. I grunnen ingen logikk i det, men jeg regner med at jeg er svært lite unik i den "dørstokkmila".

Derfor skal vi nå starte på ny frisk, nå som det straks er nytt år. Mennekser jeg ikke føler at gir meg noe, eller ikke gir meg nok, eller bare negativitet, skal sakte men sikkert fases ut. Kanskje jeg satser på ny jobb? Mulig det blir et fortsatt fokus på egen kompetanseheving? 

En ting er sikkert: Jeg vet hvor jeg vil! Jeg vet hva som er viktig for meg her i livet, og jeg har lært meg å være svært pragmatisk. Desverre er det visse situasjoner og/eller personer som "fratar" meg den evnen, men det er det slutt på. Gi meg noe og du får en million tilbake. Gi meg ingenting, og det er nettopp det du får tilbake... med renter - if you catch my drift?!

Forøvrig må jeg si at jeg stadig fascineres av alle som er opptatt av å kommentere at jeg er fra Bærum, og tillegger meg alle de forutinntatte holdningene de bare klarer. Det er hos de fleste mer enn et lite snev av misunnelse som gjør at de skyter fra hofta. Det morsomste er jo når det går på språk... Det er noen som bare MÅ si at jeg snakker så fint, eller pent, eller som må bruke mitt geografiske opphav som noe negativt. De som gjør det klarer ikke å skrive korrekt norsk selv, og i enhver uformell sammenheng skriver de på mer eller mindre forståelig dialekt. Det beste er jo da når de samme kommenterer at de irriterer seg over flere enn tre punktum etter hverandre som symbol på pause. 

Jeg skal avslutte denne gangen med noe min fetter pleier å si. Det sier så mye: Folk er folk :-)