Jeg har mange ganger tenkt på å få skrevet ned noe av det som tumler rundt i hodet mitt. Enten det er mine dagligdagse utfordringer, eller det er fiksjon. Jeg har ikke kommet så langt enda, men nå NÅ skal vi i gang.
Som vanlig rundt disse tider får jeg et voldsomt behov for forandring. Midt i året er det liksom for sent. Halve arket er allerede beskrevet, og da blir det "vanskelig" å starte på nytt. I grunnen ingen logikk i det, men jeg regner med at jeg er svært lite unik i den "dørstokkmila".
Derfor skal vi nå starte på ny frisk, nå som det straks er nytt år. Mennekser jeg ikke føler at gir meg noe, eller ikke gir meg nok, eller bare negativitet, skal sakte men sikkert fases ut. Kanskje jeg satser på ny jobb? Mulig det blir et fortsatt fokus på egen kompetanseheving?
En ting er sikkert: Jeg vet hvor jeg vil! Jeg vet hva som er viktig for meg her i livet, og jeg har lært meg å være svært pragmatisk. Desverre er det visse situasjoner og/eller personer som "fratar" meg den evnen, men det er det slutt på. Gi meg noe og du får en million tilbake. Gi meg ingenting, og det er nettopp det du får tilbake... med renter - if you catch my drift?!
Forøvrig må jeg si at jeg stadig fascineres av alle som er opptatt av å kommentere at jeg er fra Bærum, og tillegger meg alle de forutinntatte holdningene de bare klarer. Det er hos de fleste mer enn et lite snev av misunnelse som gjør at de skyter fra hofta. Det morsomste er jo når det går på språk... Det er noen som bare MÅ si at jeg snakker så fint, eller pent, eller som må bruke mitt geografiske opphav som noe negativt. De som gjør det klarer ikke å skrive korrekt norsk selv, og i enhver uformell sammenheng skriver de på mer eller mindre forståelig dialekt. Det beste er jo da når de samme kommenterer at de irriterer seg over flere enn tre punktum etter hverandre som symbol på pause.
Jeg skal avslutte denne gangen med noe min fetter pleier å si. Det sier så mye: Folk er folk :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar