Jeg venter på min sjanse. Jeg forsøker å finne min sjanse. Jeg forsøker å lage meg en sjanse. Jeg har ikke riktig fått det til enda. Jeg evaluerer kontinuerlig for å se om jeg bommer på skiva. Er jeg innenfor rett tema. Er jeg på rett vei. Kommer jeg meg fremover på rette måten. Osv osv… Foreløpig har jeg kommet frem til at jeg er på rett vei. Jeg mangler noen som tør å ta sjansen på meg. Som ser potensialet og ønsker å gi meg muligheten til å videreutvikle potensialet. Foreløpig har jeg ikke funnet noen, men det er bare et tidsspørsmål.
Før i tiden fokuserte jeg mye på hvor mye enkelere alle andre hadde det, og at jeg hadde det så vanskelig. På mange måter stemmer det kanskje. Men på andre områder, så hadde nok de det mye, mye vanskeligere enn jeg har hatt det. Vi har ulike utfordringer her i verden. Og selv om jeg ikke opplever det andre sliter med som utfordringer for min del, så kan jeg ikke nedvurdere dem, ved på mene at de har det lettere. Jeg eier ikke sannheten. Jeg eier MIN sannhet. Men den er ikke nødvendigvis den samme sannheten som andres, uten at det sier noe om den enkelte sannhet. Jeg tviler på dette med en helt objektiv sannhet. Som jurist skal man jo finne den "objektive" sannheten, det som "faktisk" har skjedd. Vel, det er vel bedre å finne den mest sannsynlige "sannheten", som jurist. Privat har jeg egentlig kommet frem til at jeg ikke vil mene særlig om andres sannhet, så lenge det ikke inkluderer meg direkte. Jeg ønsker ikke et fokus på at alle andre har det lettere enn meg, for det er ikke reelt. Dessuten gir det et usunt fokus.
Men akkurat nå er jeg syk og syns utrolig synd på meg selv….
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar