Har man for lite å beskjeftige tankene med….

Det er jo egentlig ikke noe nytt, men folk er jo utrolig opptatt av været. Og klages skal det… uansett. Enten er det for varmt, for kaldt, for mye snø, for lite snø, for mye regn og for lite regn. Ja, altså, jeg kan også klage. Men det er ingen vits i å klage for været kan vi ikke styre. Det er som det er. 

Det er da jeg kommer inn på at man kanskje har for lite å bruke hodet på. Jeg har ikke tid og overskudd til å tenke veldig mye på været. Jeg har mer enn nok med alt annet som foregår, så været aksepterer jeg bare. Kan hende det er jeg som er snodig, for all del, men kanskje det er "alle" andre som ikke får brukt hodet tilstrekkelig også?

Til stadighet fascineres jeg av språk. I løpet av studiet så leste jeg en bok som heter U/Enighetsanalyse, skrevet av Svein Eng. Tilhørte faget allmenn rettsteori. Egentlig en morsom bok. Han skriver om bruken av ord og misforståelser rett og slett fordi vi bruker ordene ulikt. Jeg tror veldig mange krangler og uoverensstemmelser rett og slett er pga. ulik forståelse av ordene man bruker.

En annen morsomhet er "nordlenningers" vanskelighet med en, ei og et. Sliter selv med ei, for det er veldig få ord i min dialekt/sosiolekt som passer med ei og a-endelse. Men likevel så kan jeg i det minste forskjellen på hankjønnsord og intetkjønnsord. I nord så er for eksempel strikk regnet som intetkjønnsord. Jeg har at et par diskusjoner om hårstrikk blant annet. Morsomt. Spesielt når det kommer fra en som er utdannet journalist. Man ANTAR at de kan språkreglene, selv om den siste tidens avisutgivelser mer og mer beviser det stikk motsatte.