Prosessen...

Nye søknader...gjennomgått, noen forkastet, noen utsatt nærmere søknadsfristen og en sendt ut. Jeg gleder meg til den dagen noen gir meg muligheten til å vise hva jeg virkelig er god for... Muligheten kommer snart.

Det er egentlig en prosess som ligger litt i tiden for meg dette. Jeg ser noen linjer her. Jeg har gått gjennom gamle pappesker og den prosessen det har vært i forhold til minner knyttet til innholdet. Prosessen i så måte har jo primært vært for negative minner. Jeg har også begynt å scanne gamle bilder, som også gir en prosesse. Faktisk ser jeg mer og mer at det bildet jeg har hatt av meg selv i eget hode ikke har rot i virkeligheten. Jeg var ikke et svært overvektig barn, stygg osv. Jeg hadde hvalpefett og var rund i kantene, men ikke mer. Likevel har gjentatte kommentarer, deriblant fra syke syke helsesøster på skolen, klart å overbevise meg om noe som ikke var sant.

Nå føles det som om prosessen har gått videre. Jeg er ikke helt ferdig med de øvrige prosessene, men såpass at jeg kan ta en tredje. Hvem er jeg i dag? Hva vil jeg i dag? Hva vil jeg oppnå? Når jeg skal søke på ny jobb, så må, bør, kan, skal jeg ha et fokus på disse spørsmålene. I tillegg må jeg ha en bevissthet rundt hva jeg faktisk kan. Hvilken kompetanse har jeg? Dette er vanskelig når man er opplært i snill-pike-tiden. Jeg øver meg på å være bevisst på det jeg faktisk kan, for det er ganske mye. Jeg er god på mye, som enhver arbeidsgiver bør ønske seg. Men det sitter fortsatt et lite stykke inne å virkelig ta inn over seg, og kommunisere utad hva jeg mener jeg er god på...