Gi meg en mann….

Alternativ 1:
Hun så varmen i øynene hans. Kjærligheten omsluttet dem. Varmet dem. Følelsene bruste. Lykken var øredøvende. Han tok henne i sine sterke armer. Bena sviktet under henne der hun hengav seg helt og fullt til hans mannlighet. De elsket hett. Etterpå strøk han henne varsomt mens han kysset henne ømt.

Alternativ 2:
Hun så villskapen, råheten og lidenskapen hans. I øynene. I bevegelsen i hendene. I den korte pusten hans. De var så trygge på hverandre at de kunne la lidenskapen få slippe løs. Han presset henne ned i sengen, for øvrig uten særlig motstand. Hans sterke hender grep henne om håndleddene og holdt henne fast, mens han kysset henne. Lidenskapen holdt på å ta overhånd. Han grep håret hennes og holdt fast mens munnen hans krevde respons. De elsket vilt. Hett. Hemningsløst. Etterpå var de utmattet og mettet. For nå. Lidenskapen ville våkne snart igjen.

Her er to alternativer. En "Romantikk". Og en… "Black Lace" kanskje. Offisielt vil kvinner ha den første. Men er det egentlig sånn? Jeg for min del vil ikke ha en "kvinne". Det er jeg mer enn nok selv. Den første er for meg bare en annen kvinne.

Jeg vil ha en mann. En virkelig mann. En som er praktisk anlagt. En som evner å ta beslutninger når jeg ikke orker å ha full kontroll. En mann som faktisk gjør det han har sagt han skal gjøre, og NÅR han har sagt han skal gjøre hva det enn er. Gi meg en mann som ser at felles bolig trenger en vask, eller aksepterer når jeg ser det. Gi meg en mann som anser det som en selvfølge at hjemmet skal fordeles likelig. Gi meg en mann som kan snakke om følelser, men ikke griner til fotball, "Titanic" eller annet. Gi meg en mann som kan ta kontrollen i senga, og ikke har lest for mange utgaver av "Romantikk".

For all del, hånd i hånd på stranden i solnedgang eller måneskinn, er jo søtt og romantisk når man er forelsket. Men gi meg en mann som skjønner at en "kjappis" er helt utmerket innimellom. En mann som godt kan elske og pjuske og puse, men som også kan "gripe situasjonen" og bestemme. En mann som kan la instinktene ta over, og som gjør meg så trygg at jeg gjør det samme.

Gi meg en mann som skjønner når jeg trenger en hånd å holde i, en arm å sove på, men også når jeg vil være alene og at han må ut av huset.

Nå ber jeg ikke om en rundbrenner, men ukysset er ingen god plan. Jeg vil ikke ha en drittsekk, for han må være snill. Men er snill, omtenksom og selvstendig motsetninger? Må man være voldtektsmann, drive med sm eller bondage for å være litt "rå"?

Er dette personlig? Ja, om dette virkelig er hva JEG ønsker. Jeg overlater det til leseren å vurdere hva de tror. For øvrig anbefaler jeg menn å klare og se verden noe mer nyansert enn enten "Romantikk" eller hardcore-porno.