NAF veihjelp og helter

Det nye året, 2010, skal bli bra. Ikke bare bra, men best. Ettersom dette er noe jeg har bestemt, og som jeg vil holde på, kan det synes som om universet har et ønske om å teste min utholdenhet. Det er jo gjerne sånn det er, men jeg gir meg ikke, og alt ordner seg.

Jeg har en venninne som alltid er positiv, hun tar sjanser, og alt ordner seg fordi hun alltid er positiv. Rule of attraction.

Det som skjedde i dag, var at bilen var litt tilbakeholden med å starte. Strengt tatt har den kanskje vært det et par dager. Men det gikk bra, og vi kom oss både til beppa og mommo, og på jobben. På vei hjem så startet den også, men hadde noen snodige lyder. Etter å ha hentet en fryktelig trett Høvding i barnehagen, så var bilen enda mer motvillig til å starte. Vi fikk start og begynte å kjøre. Ca 100 meter kom vi. Da var det slutt. Da ville den ikke mer. Ikke snakk om at den ville starte. Det er fryktelig kaldt å sitte i en bil når vi er trette og sultne og det er 15 blaade ute.

Enball kom og enball dro, gubben og gamla lå og dro, men fikk ikke start på bilen. Jeg fikk testet NAF medlemsskapet mitt da. Vært medlem siden 2003, og ringte for første gang i dag. Håper det er lenge til neste gang jeg trenger dem! En veldig hyggelig mann kom og forsøkte å få start på bilen, og det hørtes ut som om den gjerne ville, men fikk ikke til. Enten er det tett dieselfilter, eller så er det ikke det… Bilen ble nå (av flere årsaker) tauet til verkstedet, så får jeg ringe dem i morgen og høre om de kan fiksere. Det er fascinerende hvor kaldt det er å sitte i en bil som taues… Jeg er fortsatt gjennomkald, nesten to timer senere.

Pappan min er den store helten i det hele. Han sto og laget middag da jeg ringte, og hadde egentlig tenkt å drikke en øl. Heldigvis hadde han ikke gjort det. Pappan min kjørte og tauet, og skal kjøre mer i morgen. Pappan min er verdens beste!!!

For øvrig har jeg hatt første dag på jobb i det nye året, og det var jo helt greit. Ikke akkurat sånn at jeg hopper i taket av glede, men sånn er det vel gjerne. Man kan ikke bare synes at alt er helt topp, for da er jo ikke topp der, men alt er flatt. Det er i motbakker det går oppover osv.

Dagens konklusjon: Ingen grunn til bekymring, for alt ordner seg. Tro på deg selv, og tro på fremtiden - løsningene byr seg. For de som måtte lure på hvordan jeg kom frem til disse konklusjonene fra dagens strabaser, så har jeg bare en kommentar: Mine tanker works in mysterious ways!