Oppgjørets time nærmer seg

Jeg ser at jeg i går var litt "on edge". Jeg som etter hvert har utviklet en ganske betydelig grad av selvkontroll og kontrollert tålmodighet. I går glapp jeg visst litt. Men det må jo nesten være lov. En ting er at det er usunt for den med kontrollen å sitte med tøylene så stramme. En annen ting er at det gir et mer menneskelig bilde utad om man innimellom mister kontrollen. Spesielt hvis man primært og til vanlig er blid og hyggelig og omgjengelig.

Nå har jeg kommet så langt ned i eskene mine at jeg nærmer meg "oppgjørets time". Jeg fant igjen en del bilder, og årboka fra da jeg var russ. Jeg gruer meg litt, men tror jeg må ta et oppgjør med meg selv. Om jeg legger det ut eller ei, vites ikke enda, men jeg må i hvertfall tenke noen tanker internt. Det kan bli slitsomt. Jeg gjør jo dette kun for min egen del og ingen andres.


Jeg tittet litt i gamle samtaler jeg har hatt med venninner i går. Altså sånne skrive på lapper i timen-samtaler. Jeg ser poenget deres i noe av det jeg leste. Føler også at jeg var overraskende umoden, men det tenker vel kanskje alle om seg selv. Dessuten så ligger det en historie bak handlemåten og tankemønsteret. Jeg måtte lære å bryte helt ut av det før jeg kom videre. Vel vel… her må jeg egentlig starte på begynnelsen før jeg er ferdig med oppgjøret med meg selv. Kanskje det kommer en kveld, og kanskje jeg aldri legger det ut...